Fremtidens skole

Nå har jeg vært på konferanse om etreprenørskap i praksis i skolen. Her foreleste blant annet Pia Elverhøi fra Ludvigsen- utvalget om elevenes læring i fremtidens skole. Videre fortalte hun at dette utvalget nå arbeidet med blant annet hvordan undervisningen i skolen kunne bli bedre i fremtiden. Her tok hun frem at det å gå i dybden av hvert emne er ønsket for å gi elevene dypere og mer detaljert læring, istede for mer overfladisk læring. Om dette skal kunne gjennomføres, må det komme ny/ revidert læreplan, og for å kunne gå mer i dybden må også noen fag slås sammen og eventuelt noen emner i hvert fag kuttes ut.

Jeg er helt enig i at absolutt skulle vært mer dybdeundervisning i skolen, da det er veldig mye og mange ganger overfladisk undervisning som finner sted idag (ut fra mine observasjoner i praksis). Hvis jeg nå tenker på norsk- faget, og hva man eventuelt kunne kuttet ut av dette faget, er det vanskelig. Hvilke emner skal man eventuelt si at ikke er like sentralt og viktig? Kan man kutte ut nynorsk? Kanskje kan heller nynorsk komme som et eventuelt valgfag i ungdomsskolen for de som ønsker det? Hvilke fag kan man slå sammen? Hva tenker du/ dere om dette?

Pia Elverhøi hadde mange interessante tanker, refleksjoner og informasjon å komme med. Det er laget en blogg for Ludvigsen- utvalget, hvor du kan lese alle dokumenter, sakspapirer og saksliste til ulike møter. Ludvigsen- utvalget hadde vært i kontakt med matematikk- senteret, som skulle utarbeide den ideelle læreplanen for matematikkfaget. Denne kan du også lese inne på bloggen, som du finner her

Bildefortelling

Nå har jeg nylig levert et arbeidskrav i norsk 2- faget som gikk ut på å lage en bildefortelling. Jeg valgte å lage min bildefortelling i et program som heter Photostory. Dette er et veldig enkelt og brukervennlig program som gir deg muligheten til å legge inn de forskjellige bildene du ønsker (både egne bilder og fra internett), legge til både musikk eller annen lyd, tekst osv. Du kan blant annet også velge selv hvor lenge du ønsker at hvert enkelt bilde skal vises i din fortelling. Selv har jeg litt erfaring med dette programmet, da jeg har brukt det både tidligere på universitetet, samt i tidligere skolegang. Likevel vil jeg si at programmet forholdsvis enkelt tar deg gjennom prosessen steg for steg, selv om du ikke har brukt det tidligere.

Når det kommer til å bruke Photostory og bildefortelling i grunnskolen, tror jeg det kan være et godt alternativ. Bildefortelling kan man egentlig lage om det aller meste, enten av et produkt man har laget, en tekst, bilder man har tatt selv, vise sin forståelse av et tema, introduksjon til et tema og mye mer. Da programmet er brukervennlig tror jeg heller ikke det vil være store problemer for elever på 5-7. trinn å lage egne bildefortellinger. De aller minste elevene derimot vil kanskje få litt problemer. Ett tips kan jo være at lærer lager en brukerveiledning til elevene i forkant, som viser detaljert steg for steg hvordan elevene kan bygge sin bildefortelling.

Photostory kan du laste ned gratis her

Hvordan kan man bruke blogging i undervisningen?

Blogging er noe som virkelig har blitt populært, spesielt de siste fem årene. All slags mennesker oppretter blogger hvor de skriver om alt fra litteratur, mat, barn, familie, skole, livet og mye mer. Man kan rett og slett skrive om det aller meste, vise bilder og filmer, dele tanker og meninger, samt vise hvilke andre blogger man selv leser. Dette er kun noen av de forskjellige tingene blogging kan
by på.

Noen mener at det å ta blogging inn i skolen, vil være som å la elevene sitte på facebook i timene. Dette kan være tilfelle, men jeg tror det er kun om man bruker denne ressursen på feil måte. Blogging gir elevene muligheten til å skrive for mange lesere, og jeg tror det kan være et godt verktøy for å motivere elevene. Man kan for eksempel ha en felles klasseblogg, hvor elevene uke for uke får skrive/ lage ett innlegg hver- enten om noe faglig, eller rett og slett om seg selv. For å motivere alle elevene kan man spille på deres personlige interesser- kanskje de kan skrive et faktabasert innlegg om sin hobby, presentere noe de har produsert i kunst og håndverk eller et annet fag, argumentere for et faglig standpunkt- dette er kun noen alternativer til blogging.

Spesielt når elevene blir litt eldre, kan kanskje hver elev ha en egen blogg. Den kan de bruke til å presentere eller fortelle kort om de ulike oppgavene i de forskjellige fagene. Og hvis alle elevene lager en "leseliste" med alle elevenes blogger, kan de stille spørsmål og ha faglige diskusjoner også på bloggen. Som lærer tror jeg i et slikt tilfelle det er viktig å ha klare rammefaktorer når det kommer til hva elevene får lov å legge ut hvis det skal være en "skoleblogg", så får de heller lage seg en personlig blogg til annet bruk om de øsnker.

Hva er padlet?

Padlet er en veldig morsom læringsplattform, som kan brukes i alle forskjellige sammenhenger og fag. Padlet går ut på at jeg lager meg en "vegg" etter at jeg har registrert meg på nettsiden. På veggen min kan jeg selv velge hvordan veggen skal se ut og hvor mange innlegg jeg selv vil lage. Jeg kan også velge om jeg ønsker at veggen skal være helt åpen, skjult (slik at man kun kommer inn om man har den eksakte internettadressen), eller om veggen skal være beskyttet med et passord. På denne måten kan man også bevisstgjøre elevene en del på dette med nettvett- avhengig av hva man skriver om, ønsker man at alle skal kunne se det?

Dette tror jeg kan være en morsom plattform for elevene, og man kan f.eks. lage en vegg for hvert nytt emne i et fag, elevene kan legge inn innlegg med noe de har lært om emnet eller stille spørsmål, man kan legge inn aktuelle bilder og lignende. Elevene kan på denne måten bruke Padlet som et slags tankekart, hvor klassen kan samle tanker, spørsmål og svar om et gitt emne.

Jeg har selv laget meg en Padlet, hvor jeg har kommet med tanker på hvordan man kan bruke Padlet i skolen. Gå gjerne inn på min Padlet og legg igjen en kommentar.

Plakat med Scribus

Scribus er et program hvor man blant annet enkelt kan lage plakater. Dette programmet har jeg litt erfaring med fra faget "Læring med digitale medier", som jeg tok på UiN forrige studieår. Programmet er forholdsvis enkelt å bruke, og kan virkelig gi et profesjonelt uttrykk! Dette tror jeg kan være et morsomt og kreativt alternativ til IKT- undervisningen i skolen idag. Av mitt inntrykk brukes det som oftest de vanlige standardprogrammene som Word og Power Point. Disse er også gode programmer, men variasjon kan ha mye å si for elevenes videre motivasjon for læring.

Scribus kan brukes i alle fag, og man kan enten bruke bilder fra internett eller egne bilder. Elevene kan f.eks. lage plakat i Scribus for å presentere noe de har produsert i Kunst og håndverk, bilder med tekst fra en tur klassen har vært på, bilder med skriftlige forklaringer for nye begreper, eller kanskje alle elevene kunne lagd en plakat om seg selv- her er det uendelig med muligheter!
Selv bruker jeg den engelske versjonen av programmet, men det fins sikkert en norsk versjon også- som sikkert vil være mest hensiktsmessig for elever på de laveste klassetrinnene. Jeg vil også tro at det trengs en del opplæring i programmet, og lærer må kunne veilede elevene en del. Likevel tror jeg det kan virke læringsfremmende, morsomt, kreativt og motiverende for elevene. Og hvis de først lærer seg å bruke programmet, kan det brukes i mange sammenhenger.

Når jeg selv var i praksis forrige studieår, deltok jeg på et teammøte hvor vi skulle diskutere hvordan det kunne arbeides med de digitale ferdighetene. Jeg foreslo blant annet Scribus, og viste lærerne noen av tingene programmet kunne by på. Lærerne ble veldig glade og sa de selv skulle ønske at de hadde bedre kompetanse om ulike programmer de kunne bruke i undervisningen, som gjerne var litt mer "moro" enn Word. Dette viser jo bare hvor viktig det er at lærerstudenter får god nok kompetanse om bruk av IKT i skolen!

Scribus er et gratis program som du enkelt kan laste ned her

Ikke en datamaskin til hver elev?

Da jeg i fjor gjennomførte feltarbeidet til min bacheloroppgave, la jeg merke til noe interessant, som egentlig ikke omhandlet temaet til min oppgave. Da jeg observerte en 4. klasse tok jeg meg selv i og også observere klassens bruk av IKT i undervisningen. Denne skolen hadde, som veldig mange andre skoler, ikke datamaskiner til hver av elevene i klassen. Læreren var veldig presis på at hun mente de grunnleggende ferdighetene fra LK06 var akkurat like viktige i elevenes læringsløp som selve kompetansemålene innenfor hvert fag.

På grunn av dette hadde læreren lagd en rulleringsplan slik at alle elevene skulle få bruke de få datamaskinene i klasserommet. Maskinene ble brukt hver eneste dag av 3-4 elever, og så godt som i hver eneste time. På denne måten fikk læreren brukt IKT i undervisningen hver dag, ut fra de ressursene skolen hadde for å gi elevene dette. Hun tilpasset opplæringen på en slik måte at noen av elevene kunne bruke IKT til å løse ulike oppgaver, mens andre brukte andre hjelpemidler. Elevene så heller ikke ut til å være brydd av denne arbeidsmåten, da det var blitt en rutine for dem, og alle vet at de får bruke datamaskinene når det blir deres tur.

Jeg tror dette er realiteten for mange lærere i skolen idag. Likevel viste denne læreren at man enkelt kan tilpasse opplæringen slik at noen får brukt IKT i skolen hver dag. Jeg har både erfart og hørt om mange lærere som lar være å bruke datamaskiner i undervisningen om det ikke fins en datamaskin til hver elev, fordi det kan bli for mye styr hvis kun ett fåtall med elever skal bruke maskiner. På den ene siden skjønner jeg disse lærerne, men mener helt klart at det blir feil hvis datamaskiner skal stå ubrukt fordi det ikke er nok til alle. Hva hvis 10 klasser på en skole har 3 maskiner i hvert klasserom, og alle lærerne tenker at det blir for komplisert hvis kun 3 elever skal få bruke dem i en time?

De fleste skolene har etter min erfaring også et eget datarom, hvor det stort sett er en maskin til hver elev. Problemet med disse rommene er vel at alle klassene på skolen må rullere på å bruke dette rommet. Bruk av digitale ferdigheter inngår i de grunnleggende ferdighetene av en grunn, og jeg mener derfor at man må bruke de maskinene man har til rådighet, og rett og slett gjøre det beste ut av det.

STL + Skrive seg til lesing med PC og lyd på øret

STL står for å skrive seg til lesing. Dette er et arbeid som ble satt igang i 2009 av Mona Wiklander, som på det tidspunktet skulle være lærer i en 1. klasse. Hun valgte å prøve dette med lydsyntese i elevenes opplæring, for å se om de på den måten lettere kunne knekke lesekoden. Ved denne metoden bruker elevene datamaskin med headset/ høretelefoner. Etter hvert som de skriver en og en bokstav, får de gjennom høretelefonene høre hver og en bokstavlyd. På denne måten lærer de seg at hver bokstav har en egen lyd, og at flere bokstavlyder danner ett ord. Når en har skrevet ferdig ett ord, får man også høre det "ferdige" ordet. Dette hjelper elevene til å sjekke om ordet er rett skrevet og om det er det ordet de faktisk hadde intensjon om å skrive. Dette gjør det også lettere for elevene å rette opp i eventuelle feil, ettersom de kan høre alle bokstav- og ordlydene.
Wiklander presiserer også at hennes erfaring med STL + er at elevene raskere knekker koden.

Du kan lese mer om STL + her